Jada, nå er vi på dag nr 19 på Rikshospitalet. CRP'en er heldigvis synkende hos lillegutt og de skal vurdere igjen imorra om vi kan overføres til lokalsykehuset eller ikke. Greit nok, er jo bra at de tar sine forholdsregler og det er det beste for lillegutt...men merker jeg begynner å bli litt deppa nå....har vært borte fra hjemmet mitt siden 14.oktober...savner storebroren veldig...8 dager siden jeg har sett han nå.
Og så tror alle vi er så "sterke" hele tiden...og det er vi jo, og det er hyggelig at folk sier det, men jeg har skikkelig kjipe stunder jeg også...og nå de siste dagene har det blitt flere av de..igår og idag har jeg bare sippet hele dagen omtrent og isted når jeg var inne hos lillegutt og innså at han ikke orka å våkne for å spise men måtte ha dette måltidet OGSÅ på sonde så sprakk det for meg...begynte å grine og sykepleierne måtte trøste og si at det ikke var noe galt med meg osv at de 9 av 10 hjertebarn er sånn osv.... jeg vet jo det men det er likevel sårt når man gjerne vil men får det ikke til :-(
Pumper meg fortsatt hver 3 time men istedenfor at produksjonen går opp går den bare ned...nå er det såvidt jeg får presset ut 60-70 ml...lillegutt trenger minst 70 pr måltid..har ikke nok til han engang selvom jeg sover, spiser, drikker og slapper av og pumper ofte...vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Alle sykepleierne snakker om at det er sjelden man klarer å kjøre løpet med å pumpe og gi på sonde i lang tid siden det tar dobbelt så mye tid og krefter som å amme vanlig eller gi mme på sonde...arrgghhh...jeg vil jo det beste for han men hvis jeg er sliten så vil vel melkeproduksjonen uansett ikke holde seg oppe...da blir det vel sånn: Først amme, så pumpe, så gi morsmelka på sonde og så gi mme resten...kan bare tenke meg hvor mange timer i døgnet det vil ta..og på natta også.
Har bare lyst å syte og si at jeg er lei meg men da vet jeg at folk bare sier at jeg skal tenke på hvor bra det er at de er flinke på riksen og at jeg er heldig pga det eller det....jeg er IKKE like heldig som alle de som får helt friske barn- enkelt og greit er jeg ikke fullt så heldig for det er jo det man sier-"i det minste er han frisk.." men det er klart jeg er heldig siden midt oppi dette bor jeg i et land og i ei tid hvor han kan få hjelp og leve et godt liv...så ja jeg er heldig men noen ganger har jeg lyst å være svak også...og syte og klage litt over dette som har rammet oss og som jeg nå kjenner tærer på meg og som jeg vet vil være med meg resten av livet...
Dagens syteinnlegg...
Her er en video som passer godt å grine til når man er litt deppa og særlig siden den inneholder en liten baby med ledninger på seg..kunne ikke passa bedre :-P
Det er jo jammen lov å ha det sånn også. Jeg vil selvfølgelig si dere fortsatt er sterke oppi alt det her, og jeg synes du virker veldig sterk når du i tillegg kan innrømme og innse dine "svake" perioder også. Det er jo helt naturlig at du skal bli deppa, at ting tilslutt kan ta litt knekken på deg. Men du vet, det er i motbakke det går oppover. Tillatt deg selv å gråte, og ikke stress med ammingen. Får du det ikke til har du ihvertfall prøvd. Og det at du har prøvd er det aller viktigste. Lillegutt trenger ikke en mamma med dårlig samvittighet og som er stresset over ammingen nå. Så lenge han får i seg nok næring som han trenger, så vil jo det være det viktigste? Ikke hvor han får det fra ?
SvarSlettVet ikke om det her var til trøst jeg. Er nok ikke mye jeg kan si for at du skal føle deg bedre, Sally.. :-(
Det kan hende ikke det her noe magisk triks, og det kan hende du vet om det allerede.. Men et gammelt kjerringråd er å drikke varmt vann eller te for å øke melkeproduksjonen sier de.
Masse positivitet sendes fra meg til dere <3
hei Sally.
SvarSlettleste kommentaren over her, og vil si jeg enig i hva hun skriver.
når man får ett sykt barn går man automatisk inn i seg selv og finner frem løvemammaen i oss. og ja vi mennesker er sterke når det gjelder.
men er lov å gråte, er lov å være sliten og lei.
med karoline var vi KJEMPEheldige som ikke fikk noen infeksjoner eller problemer etter 1 operasjon, men er desverre veldig uvanlig at det går så glatt som det gjorde med oss. er kanskje ikke noen trøst men ene jeg kjenner tilbrakte 4 mnd på sykehus etter at babyen ble født. hun fikk blodforgifning etc og masse tull.
du skriver du ammer/pumper hver 3 time. hva om du pumper hver 2. time??
men grunnen for at melka forsvinner er nok fordi du er stresset pga alt som skjer rundt deg.
jeg var også heldig som klarte å holde på melka mi, noe jeg også fikk høre at var helt utrolig.
men ja, jeg kjenner meg sååå igjen i alle følelsene du har. jeg tenkte også sånn. men fikk ikke noen kneik da, men har vel heller kanskje fått litt nå i ettertid. kan være greit å ha noen å prate med. få ut følelsene. fylkesledern i FFHB Østfold skrev til meg og sa at jeg kunne treffe ho over en kaffe en dag slik at jeg fikk snakket ut om følelsene og tankene.
men i hvertfall, DU ER IKKE ALENE OM TANKENE OG FØLELSENE DINE <3 JEG FORSTÅR DEG SÅ GODT OG DU HAR ALL MULIG RETT TIL Å FØLE DET SÅNN
KLEM FRA EN HJERTEMAMMA TIL EN ANNEN HJERTEMAMMA <3
Skjønne, gode Sally jeg skjønner utrolig godt at du har nedturer. Det er jo virkelig ikke småtterier dere har vært igjennom den siste tiden. Og grine har du lov til, men dårlig samvittighet håper jeg du klarer å legge av deg. Du kan ha verdens beste samvittighet for at du gjør så godt du kan og har tonnevis med kjærlighet å øse ut over Samuel som ikke er sterk nok til å jobbe melka ut av puppen. Jeg synes du er kjempeflink og beundrer deg for at du alltid har sånn stå-på-mot, skulle bare mangle at ikke du også trenger en pust i bakken og litt tid til å hente deg inn.
SvarSlettHåper lillegutt blir sterk nok til å amme litt mer snart så skal du se melkeproduksjonen fyker i været. Hvis det skulle bli sånn at du ikke orker å fortsette med pumping/amming så skjønner jeg veldig godt at det føles vondt og feil, men det er som Divamamma sier enda litt viktigere for Samuel at mamma ikke går rundt og er plaget med dårlig samvittighet og er stresset enn det er å få morsmelk.
Men det er sannsynligvis ikke noen hjelp i å høre det, så jeg sier heller: Kom og gråt på skuldra mi nårsomhelst hvis du trenger det. Mye blir nok bedre bare av at dere kommer dere til Krs og du får kost og klemt litt på Saki også.
God klem fra meg til deg
Kjære, kjære Sally!
SvarSlettSelv om du føler deg svak, så betyr det ikke at du ER svak, men du har lov til å gråte, du har lov til å "synes synd" på deg selv. La deg trøste av sykepleierene og de andre som er rundt deg. Gråt det du trenger å gråte. Du er STERK! Prøv å ta litt vare på deg selv oppi alt, og ikke minst, kos det du kan med lillegutt!
Mange, gode, varme tanker til deg og familien!
Stor klem fra Maria