Tiden går...du består... babygutten min i himmelen.
Hadde en dyp samtale med farmor igår. Jeg fikk en fin ro av å snakke med henne. Hun er så trygg på troen sin at hun ikke frykter døden. Etter et langt liv som kristen sier hun at hun føler seg så heldig som har hatt Jesus ved sin side hele tiden. Hun vet ikke hva som skjer etter døden men hun er sikker på at det er godt. Hun sier hun tenker lite på hva som skal skje, hun mener det ikke er vits i å tenke så mye på noe man ikke får vite enda...men helle fokusere på livet nå og leve det best mulig. Jeg skjønner at hun tenker det men for meg er det veldig annerledes siden jeg har deg der oppe. Jeg må liksom forsikre meg så godt jeg kan om at du har det bra...jeg må VITE det så langt det er mulig.
Jeg sa til henne at hvis det er sånn at hun får møte deg før meg (som er veldig sannsynlig) så måtte hun hilse fra meg og si at jeg elsket deg veldig mye....var veldig vanskelig å si de ordene...bare tanken på det øyeblikket...ble så rørt og lei meg.
Men jeg fikk sagt det :-) Og det er jeg glad for. For når det er hennes tur til å forlate oss og vi alle er veldig triste for å miste henne så skal jeg samtidig vite at hun hilser deg fra meg og sier de fine ordene til deg som jeg tenker og føler hver dag.
Nå er snart 2014 i full gang... Godt nyttår da vennen min...ett år nærmere deg :-)
