Positive nyheter men likevel en kjip dag

Jada, nå er vi på dag nr 19 på Rikshospitalet. CRP'en er heldigvis synkende hos lillegutt og de skal vurdere igjen imorra om vi kan overføres til lokalsykehuset eller ikke. Greit nok, er jo bra at de tar sine forholdsregler og det er det beste for lillegutt...men merker jeg begynner å bli litt deppa nå....har vært borte fra hjemmet mitt siden 14.oktober...savner storebroren veldig...8 dager siden jeg har sett han nå.
Og så tror alle vi er så "sterke" hele tiden...og det er vi jo, og det er hyggelig at folk sier det, men jeg har skikkelig kjipe stunder jeg også...og nå de siste dagene har det blitt flere av de..igår og idag har jeg bare sippet hele dagen omtrent og isted når jeg var inne hos lillegutt og innså at han ikke orka å våkne for å spise men måtte ha dette måltidet OGSÅ på sonde så sprakk det for meg...begynte å grine og sykepleierne måtte trøste og si at det ikke var noe galt med meg osv at de 9 av 10 hjertebarn er sånn osv.... jeg vet jo det men det er likevel sårt når man gjerne vil men får det ikke til :-(

Pumper meg fortsatt hver 3 time men istedenfor at produksjonen går opp går den bare ned...nå er det såvidt jeg får presset ut 60-70 ml...lillegutt trenger minst 70 pr måltid..har ikke nok til han engang selvom jeg sover, spiser, drikker og slapper av og pumper ofte...vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Alle sykepleierne snakker om at det er sjelden man klarer å kjøre løpet med å pumpe og gi på sonde i lang tid siden det tar dobbelt så mye tid og krefter som å amme vanlig eller gi mme på sonde...arrgghhh...jeg vil jo det beste for han men hvis jeg er sliten så vil vel melkeproduksjonen uansett ikke holde seg oppe...da blir det vel sånn: Først amme, så pumpe, så gi morsmelka på sonde og så gi mme resten...kan bare tenke meg hvor mange timer i døgnet det vil ta..og på natta også.

Har bare lyst å syte og si at jeg er lei meg men da vet jeg at folk bare sier at jeg skal tenke på hvor bra det er at de er flinke på riksen og at jeg er heldig pga det eller det....jeg er IKKE like heldig som alle de som får helt friske barn- enkelt og greit er jeg ikke fullt så heldig for det er jo det man sier-"i det minste er han frisk.." men det er klart jeg er heldig siden midt oppi dette bor jeg i et land og i ei tid hvor han kan få hjelp og leve et godt liv...så ja jeg er heldig men noen ganger har jeg lyst å være svak også...og syte og klage litt over dette som har rammet oss og som jeg nå kjenner tærer på meg og som jeg vet vil være med meg resten av livet...

Dagens syteinnlegg...

Her er en video som passer godt å grine til når man er litt deppa og særlig siden den inneholder en liten baby med ledninger på seg..kunne ikke passa bedre :-P