Vår uten deg

Idag våknet jeg og dagen var bare kjip. Rett og slett en kjip dag. Sikkert fordi jeg fikk mensen igår og det kan konstateres at det ikke blir noen baby i 2012 på meg :-(

Og så ser jeg ut vinduet og det er nydelig vårvær. Jeg skulle vært så lykkelig nå, endelig var RS-sesongen over og du nærmet deg 5 mnd og det var blitt vår. Du fikk aldri oppleve vår du lille venn, ihvertfall ikke her på jorda. Men jeg tror det er vår i himmelen...det var sikkert allerede vår der når du dro opp i slutten av desember.

Orket ikke stå opp idag så ble liggende å halvsove frem til halv 12. Skjønte at jeg måtte ta meg sammen da så sto opp og løp en liten tur ute. Plukket med meg noen hvitveis og har satt de på minnestedet ditt i stua. Så tok jeg meg en lang dusj, klippet meg lugg, spiste frokost (eller lunsj) og nå føler jeg meg hakket bedre.

Syns ikke sorgen blir lettere lengre...den er lik idag som den var for 1-2 mnd siden...savner deg sånn vennen min, tenk at dette skulle skje med akkurat deg, babyen min.

Her er et bilde av storebror på stranda den 25.mars- snakk om varm vår! :-)

Takk

Ville bare si tusen takk for alle fine kommentarer jeg får på denne bloggen. Jeg setter stor pris på det og det trøster mer enn dere tror. Leser hver eneste kommentar selv om jeg ikke svarer direkte...hvis jeg skulle svart på hver enkelt kommentar ville det ofte blitt veldig likt, er liksom ikke så mye å svare ofte, men bare godt å vite at folk leser og blir berørt av det som har skjedd.

Så tusen takk, det varmer :-)

Hverdagen

Dagene går, nå er det 2 1/2 mnd siden du døde fra oss. Det er tøft å se på alle de søte babyene de på terminforumet viser frem, så stor skulle du også vært nå. De smiler, holder seg oppe, holder flaska si selv osv..det hadde du også kunne gjort nå.

Prøver å ikke tenke for mye på hva som kunne vært, prøver å tenke at det ble sånn av en grunn og tenker på alt det ekstra det ville blitt for deg og oss dersom du fortsatt hadde levd. Det hadde blitt veldig tøft for oss alle sammen, det vet jeg. Men jeg var klar for det og skulle ønske jeg kunne velge deg tilbake- da hadde jeg gjort det uten å blunke vet du. Men når det skjedde det som skjedde så velger jeg å tro at døden hadde tatt fra oss deg på et eller annet tidspunkt tidlig uansett, og da tenker jeg at det var bedre at det skjedde når du var så liten at du ikke skjønte hva som skjedde og før storebroren din ble ordentlig kjent med deg.

Jeg har lest enda ei bok nå som handler om livet etter døden og nær-døden opplevelser (Den dagen jeg døde av Tammy Cohen). Det er så fint å lese de fortellingene Samuel, da tenker jeg på deg og at du som den reneste og syndfrie lille sjel garantert har fått en helt unik plass der oppe. Da blir det hele litt lettere, fordi jeg vet at du har det bra.

Men det er tungt for meg og pappaen din. Livet vårt går jo videre og vi har jo storebror men vi vet at vi aldri får deg tilbake i dette livet her og det er uansett tungt og vanskelig å akseptere.

I tillegg er "alle" gravide eller har babyer...det gnir jo hele greia bare ekstra inn, det gjør det. Men sånn er det, og når jeg blir gravid igjen selv så går det nok bedre. Ingen av de andre babyene er uansett deg, du er bare min! Samuel...det fineste navnet i hele verden!

Minnealbum

Ville bare innom å si at jeg har laget minnealbumet om deg nå vennen. Har ikke fylt ut med tekst og pynt enda men fått inn bilder, tegninger, kort, avisutklipp og sånt...
Var veldig tøft å lage det, grein i flere timer i strekk så tok lang tid...men deilig å få det gjort. Nå er det bare å bla i det så vips er jeg sammen med deg igjen.

Lurer på hvordan du har det akkurat nå...et sted er du nå..i en parallell verden. Tenker mye på hvor mye glede storebroren din gir oss hver dag...klemmene, latteren, alt det morsomme han sier og gjør...alt vi aldri fikk oppleve med deg. Det er trist å tenke på...savner deg skatten min.

Gravstedet

Ville bare vise frem graven din. Den er ikke så "fin" enda men det har jo vært snø og frost så det var først nå det var vits å plante noe. Vi plantet påskeliljer så håper vi de blomstrer fortsatt når påsken kommer.

Vi må få bestilt stein også etterhvert men tror ikke det blir før til høsten siden grava må "sette seg" før den kan plasseres der.

Rart at ene barnet mitt skal ligge på et gravsted istedenfor hjemme hos oss i lekegrinda...det tror jeg aldri jeg kunne forestilt meg.

Men for å være helt ærlig føles jeg nærmere deg når jeg er hjemme enn når jeg er på gravstedet, du var ikke i kroppen din når du ble lagt her og det er faktisk fint å tenke på. Vi gravla ikke deg, Samuel, bare skallet ditt.