Og så ser jeg ut vinduet og det er nydelig vårvær. Jeg skulle vært så lykkelig nå, endelig var RS-sesongen over og du nærmet deg 5 mnd og det var blitt vår. Du fikk aldri oppleve vår du lille venn, ihvertfall ikke her på jorda. Men jeg tror det er vår i himmelen...det var sikkert allerede vår der når du dro opp i slutten av desember.
Orket ikke stå opp idag så ble liggende å halvsove frem til halv 12. Skjønte at jeg måtte ta meg sammen da så sto opp og løp en liten tur ute. Plukket med meg noen hvitveis og har satt de på minnestedet ditt i stua. Så tok jeg meg en lang dusj, klippet meg lugg, spiste frokost (eller lunsj) og nå føler jeg meg hakket bedre.
Syns ikke sorgen blir lettere lengre...den er lik idag som den var for 1-2 mnd siden...savner deg sånn vennen min, tenk at dette skulle skje med akkurat deg, babyen min.
Her er et bilde av storebror på stranda den 25.mars- snakk om varm vår! :-)
Sender deg en klem! Vet hva slike kjipe dager er... Håper det kommer nye og lysere dager snart, du tapre mamma <3
SvarSlettKlem fra Amelie78 (Lillemin på ES)
Her kommer enda en klem fra en annen englemamma. Jeg synes også at sorgen egentlig blir litt vanskeligere jo lengre tiden går. For andre forsvinner jo vår prinsesse litt mer for hver dag. Jeg vil egentlig bremse tiden litt jeg. Det er 6 mnd siden vi mistet vår nydelige lille prinsesse. I tilegg mistet vi i uke 12 for en mnd siden, så sorgen blir liksom satt inn for fullt igjen. Vi må ha prøverør og kjnner det er en litt tøff prosess å gå igjennom når man er så preget av sorg. Men vil jo gjerne ha et barn til:) Et lite barn som kan fylle en liten del av det enorme tomrommet som finnes etter en liten jente her hjemme.
SvarSlettSynes du skriver så fint. Takk for at du deler - du hjelper oss andre englemamma der ut.
Sender deg mange gode tanker og klemmer. <3
SvarSlett