Og så ser jeg ut vinduet og det er nydelig vårvær. Jeg skulle vært så lykkelig nå, endelig var RS-sesongen over og du nærmet deg 5 mnd og det var blitt vår. Du fikk aldri oppleve vår du lille venn, ihvertfall ikke her på jorda. Men jeg tror det er vår i himmelen...det var sikkert allerede vår der når du dro opp i slutten av desember.
Orket ikke stå opp idag så ble liggende å halvsove frem til halv 12. Skjønte at jeg måtte ta meg sammen da så sto opp og løp en liten tur ute. Plukket med meg noen hvitveis og har satt de på minnestedet ditt i stua. Så tok jeg meg en lang dusj, klippet meg lugg, spiste frokost (eller lunsj) og nå føler jeg meg hakket bedre.
Syns ikke sorgen blir lettere lengre...den er lik idag som den var for 1-2 mnd siden...savner deg sånn vennen min, tenk at dette skulle skje med akkurat deg, babyen min.
Her er et bilde av storebror på stranda den 25.mars- snakk om varm vår! :-)
