tomt

Han var frisk og deilig og vi hadde hatt han hjemme i 2 uker...vi var ikke forberedt I DET HELE TATT på at noe sånt kunne skje....tanken hadde ikke streifa meg engang fordi jeg igjen og igjen hadde forsikret meg om at ikke dette noe slikt kunne skje...de har sagt han kom evt til å bli gradvis dårligere og ikke noe slikt ville skje akutt. Legene som har hatt ansvar for han var like sjokka som meg men forklarer dødsfallet med en kombinasjon av litt lite væske (han kasta opp og så ville han ikke spise etterpå...så når vi kom til sykehuset hadde han ikke spist på 5 timer (dvs han hadde spist et måltid imellom men det kastet han opp), og i tillegg at han skreik litt...det var nok til å gjøre jobben for hjertet hans litt for tung....

..........nå er det bare helt tomt---senga hans er tom, vippestolen, lekegrinda, smokkene hans ligger slengt rundt i huset, bilstolen står tom i gangen, klærna hans ligger i skuffen, håndduken på stellebordet hadde han tissa litt på, vi har enda ikke skiftet det....julegaven hans som vi kjøpte til han ble aldri brukt siden vi mangla de riktige batteriene...vi leta i flere dager etter de riktige batteriene men han fikk aldri glede av den...det var en sånn ting som man fester på lekegrinda. som spiller og går rundt og sånn...han var en rolig snill gutt som trivdes i lekegrinda og bare se på ting som virra rundt...

Jeg finner hele tiden ting jeg kan være glad for i forbindelse med dette...som at vi i det minste ble kjent med han, at storebroren rakk å bli litt kjent med han, at vi var på sykehuset når det skjedde, at vi har storebror osv osv...men likevel er enden på visa at vi savner han, han døde med et skrik og vi får aldri mer holde han og kose med han...