3 uker siden du forlot oss

Lille Samy, dagene rusler og går, det er lenger og lenger siden jeg holdt deg levende i armene mine.

Hullet i hjertet er et sår som aldri gror...tror det alltid vil være et sår men at man etterhvert klarer å leve med det, og leve godt også. Det tror jeg heldigvis og det hjelper litt når alt er trist og vondt.

Jeg har noen holdepunkter som gjør at jeg klarer å se fremover. Det ene er at jeg virkelig begynner å tro at livet ikke stopper når vi dør, det som stopper da er vårt fysiske liv, men "sjela" går videre inn i et nytt liv som er ubegrenset av fysiske naturlover. Jeg tenker at din kropp var såpass syk at det var deilig for deg å bli fri fra den, men samtidig tror jeg ikke du ønsket å dø fra mammaen og pappaen og storebroren din. Det bare skjedde fordi naturen er brutal og ikke perfekt- langt ifra perfekt.

Det andre som holder motet oppe er ønsket om en ny baby, en som kan fylle litt av tomrommet du la igjen. Den nye babyen blir aldri deg, men det blir en lillebror eller lillesøster som muligens kan dempe noe av sorgen. Men for alt jeg vet kan den nye babyen (som forhåpentligvis kommer om ikke altfor lenge) også gjøre slik at sorgen blusser opp igjen, men i tilfelle er det helt greit. Jeg hadde vært mer lei meg dersom jeg ikke følte sorg. Sorg er et uttrykk for kjærlighet og når jeg har det vondt er det fordi jeg rakk å bli så uendelig glad i deg, 9 mnd i magen og knapt 2 mnd i verden- men aldri blir du glemt.

De første dagene etter du døde var det minnene fra dine siste timer som plaget meg. Redselen din, gråtinga og tilslutt bildene av livløse du som etterhvert kom opp i armene mine. Etterhvert som dagene går er det bedre minner som tar mer og mer plass, minner av deg når du var hjemme hos oss. Husker godt jeg fikk deg til å smile noen dager før du døde, du smilte ikke så mye med munnen men desto mer med øynene og på lydene du lagde. Men kjenner at jeg ikke orker tenke så mye på dette nå, blir bare altfor lei meg.

Jeg driver å samler sammen bilder og ting så jeg skal lage et minnealbum til deg...blir bra å få det på plass og kunne ta det frem når jeg vil være litt sammen med deg. Jeg er sikker på du er her et sted vennen min og vi skal møtes igjen....