Følelsen av sorg er både god og vond. Å føle NOE er å være menneske og det er godt.
Å tro at livet kun er her og nå og at dette (livet på jorden) er alt er absurd, ulogisk, meningsløst. Og det er deilig å endelig innse det, på ordentlig :-) Noen ganger er det kriser som skal til for å innse ting, det er når døden og livet står i kontrast til hverandre og man bare MÅ finne ut hva som er sant.
Samuel ville vært litt over 3 mnd nå, kanskje han kunne holdt seg oppe når han lå på magen nå? Han hadde nok smilt og laget masse lyder og Sakarias ville lekt mer og mer med han etterhvert som Samuel hadde blitt mer og mer "med". Om noen uker ville vi kanskje begynt med grøt? Og vi ville nok begynt å tenke på operasjon nr 2 som sikkert ville blitt engang snart.
Vi savner han hver dag, det vil vi alltid gjøre.
♥ Det er vondt og tenke på det som kunne ha vært, men som ikke lengre er. Savnet, sorgen og tankene vil alltid være tilstede, men etterhvert blir det ikke det som former hverdagen lengre. Hvor lang tid det tar før man kommer dit, er selvsagt helt individuelt. Håper dere finner den styrken dere trenger i denne tunge tida, og at det etterhvert blir flere gode dager enn vonde! Mange styrketanker sendes dokka vei! Klem ♥
SvarSlettDu skriver så fint, Sally! <3
SvarSlettKlæm Kat
"Midt i mørke natten lyser en stjerne. Den minner oss om vår største skatt. En som tok farvel med oss som ikke kunne leve i en kald og ukjent verden. Et barn som etterlot seg så dype spor og et savn at noen knapt kan forstå".
SvarSlettEn varm klem til deg fra en annen nylig englemamma (som vet så alt for godt hva dere har vært igjennom fra fødselen til nå).
Hei!
SvarSlettJeg kom inn på bloggen din via en annen blogg. Vannvittig sterk lesning. Tårene trillet og trillet.
Er selv mamma til to små gode gutter, og min store skrekk er å miste de.
Jeg har ikke mye å si til trøst, og jeg kan heller ikke si at jeg forstår hvordan det må være å være deg.
Men en ting vil jeg si: gjennom å dele din historie gjør du mange av oss oppmerksom på hvor skjørt livet kan være. Du minner oss på at vi må ta vare på det vi har. Som mor til to små kjenner jeg på at jeg kan bli sliten noen ganger. Men FY SØREN så heldig jeg er som HAR gutta mine!! Tenk å få lov å bli sliten fordi man har to små friske og fine gutter.
Det finnes ingen mening i at du skulle miste din lille gutt. Men når det katastrofale først har skjedd, kommer det også noe fint ut av det. Nemlig at mennesker som får høre om historien din blir litt mer takknemlige for det man har. Mine gutter har ihvertfall fått en del ekstra klemmer og kos av meg etter at jeg hadde lest din historie. De får kjenner mer av all kjærligheten jeg har til de. Og den effekten vil jeg tippe flere som leser din historie kjenner på. Det blir altså litt mer kjærlighet i verden av at du deler din uendelige tragedie med oss.
Som deg tror jeg at det finnes et liv etter døden. Og jeg kjenner en vannvittig trøst i vissheten om at din lille skatt får hvile hos Jesus inntil dere skal møtes igjen. Og når dere møtes igjen får dere ha hele evigheten sammen. Livet på jorden er jo bare et lite pust i forhold til evigheten.
Tusen takk for at du deler din historie. Jeg ønsker dere virkelig alt godt framover. Gud velsigne deg og din lille familie