Snart er lillesøster her, jeg kan aldri ta det for gitt at hun faktisk kommer til oss i live men jeg håper og tror det. Uansett så ønsker vi oss en aldri så liten sikkerhets-dings til jul- nemlig en pusteovervåker som kan fange opp en eventuell puste-stans.
Angelsound kan leses mer om her http://tummytub.no/angelcare-da-335.aspx
og bestilles her http://tummytub.no/online_bestilling-da-276.aspx
Du hadde en mer avansert sak som var koblet til foten din hele natten gjennom, som målte pustefrekvens og oksygenmetning i blodet ditt...
Det hadde vært deilig å slippe å ha slikt utstyr men "tenk om", "hva hvis" blir for tunge å bære når det faktisk finnes utstyr som kan redde liv. Miljøskadet av engleforumet hvor mammaer har fortalt hvordan barna sine døde i krybbedød..og skadet av å miste deg- aldri mer om jeg kan takle å miste et barn- det må bare aldri mer skje.
Sender en god klem til den godeste hjertemammaen og til engelen selv
SvarSlettHuff, hva du har gått igjennom. Klart at man blir ekstra nervøs for at det skal skje igjen, det er jo helt naturlig. Selv har jeg hatt begge barna i dobbeltsengen de første månedene, har syntes at det har vært så trygt og godt (pappaen måtte sove i gjesteseng den perioden). Da får man fulgt med de små hele tiden.. Jeg har også pleid å trøste meg med at av 60 000 fødsler er det 15 krybbedødsfall pr år. Altså svært sjelden, særlig hvis ingen av foreldrene røyker eller bruker sløvende medisiner. Men skjønner jo at du tenker litt annerledes - du har jo faktisk OPPLEVD at lynet har slått ned.. Ønsker deg lykke til i resten av svangerskapet og i tiden etterpå. Tårene triller hver gang du skriver et nytt innlegg om den lille fine gutten du mistet. Gud velsigne deg og familien din. Klem
SvarSlettVanskelig for meg å sette seg inn i den angsten siden jeg ikke har opplevd å miste et barn.. samtidig så har jo alle mødre en sånn underliggende frykt for at noe skal skje, men når man faktisk har opplevd det så... ja - skjønner at du er redd.. Og håper at frykten for at noe skal skje gradvis blir mindre etterhvert som jenta vokser. Stor klem J
SvarSlettJeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Jeg har hatt lyst til å skrive til deg lenge. I kveld kom tårene for fullt da jeg leste på bloggen din. Jeg har fulgt deg siden novemberforumet på babyverden. Jeg fikk selv barn november 2011. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste sitt barn... Det er alles mareritt. Jeg synes dere er sterke, tøffe og flinke. Denne historien har gått inn på meg. Jeg tenker ofte på dere. Det er en stor glede at dere nå venter et barn til. :) Ei lita jente. :) Sorgen og savnet etter Samuel vil alltid være her, men det er så godt å se at dere tar vare på alle minner. Dette er så urettferdig.. Jeg har ikke ord... Gråter for dere...<3
SvarSlettHilsen Benedicte.
Greetings, I do believe your website could be having internet browser compatibility issues.
SvarSlettWhen I take a look at your web site in Safari, it looks fine but when opening in I.
E., it's got some overlapping issues. I just wanted to give you a quick heads up! Aside from that, excellent website!
My blog: cellulite treatment cream