Dagen din

(nydelig bukett fra Jenny og co som kom på døra...mange som tenker på deg idag vennen min)

Hei kjære lille søte Samuel-gutten min

Du skulle fylt 1 år idag (nå er vel kl passert midnatt men...) 4.november.

For akkurat ett år siden fødte jeg deg, en fin fødsel men tøft at de tok deg vekk fra meg før jeg fikk sett deg. Måtte vente noen timer med å se deg og da fikk jeg bare være hos deg noen minutter, så var det vakt-skifte og så fikk vi se deg igjen en times tid senere. Du var så fin, Samuel. Husker det så godt der du lå naken med kun bleie på og masse ledninger. Du så helt frisk ut, umulig å se at det feilte deg noe som helst. Og vi så at du var vår gutt, selv om jeg i ettertid ikke syns du ligna så mye på Sakarias så var det noe der som ligna, noe som sa at du var vår gutt før noen rakk fortelle meg det.

Idag er dagen din, du skulle vært 1 år idag og vi skulle feira med boller og ballonger. Kanskje stabba du deg rundt bordet og strakk deg etter alt du måtte rekke tak i. Istedenfor fikk du blomst til graven din, og så tente vi lys for deg. Og så gråt jeg for deg. Var fint å tenke på deg idag, selv om det alltid er veldig trist og urettferdig også. Verden er ikke det beste stedet å være Samuel så du har det nok best der du er nå, selv om  det ikke er sånn det skulle være. For det er virkelig meningsløst at barn dør...er det ikke????

Savner deg, kjenner at jeg holder følelsene på avstand veldig ofte..har lært meg det iløpet av disse 10 mnd med savn. Ser sjelden på videoene og bildene av deg for hver gang jeg gjør det så er jeg tilbake i sorgen igjen.

10 mnd har gått siden vi så deg i live...og tenk så mange flere mnd og år som må gå før vi igjen skal se deg, holde rundt deg og fortelle deg hvor mye vi har savnet deg og at vi fortsatt elsker deg. For det er innebygd i oss foreldre, kjærligheten til barna våre går ikke over med tiden.

Men da sier jeg godnatt lille venn og så håper jeg du har det fint og vet at vi har tenkt ekstra mye på deg idag- 4.november, allhelhelgens-dag, din dag gutten min.