Artikkel av Linn Skåber om tro

I går kveld ble jeg slettet fra facebooken til en venninne av meg. Hun var kristen. Veldig kristen. Og kjendis. Dårlig kombo. Hun slettet meg og en

del andre, fordi hun hadde «problemer med å ha venner som ikke delte hennes tro». Vi kunne bli venn med henne på nytt sikkert da, hvis vi … trykket Like på kristen eller noe. Jeg vet ikke. Misforstå men ikke, jeg er generelt veldig glad i mennesker som tror. Tro vitner om at du er et undrende levende, menneske. Det er vanskelig å holde i tro. Du skal være ganske øm. Holder du den for løst stikker den av gårde og holder du for hardt stivner den til noe hardt som vet.

FOLK SOM VET kan være livsfarlige. De tror ikke et øyeblikk, bare vet og skifter aldri mening. Det er skummelt. Skikkelig skummelt. De roper i været og skriker og spytter. Snakker drit om andres tro. Dere vet selvfølgelig hvem jeg snakker om: «Ateistene!» Å herregud de er slitsommeeeeeeee. Faktisk hakket verre enn surkristne på Facebook.

Jeg har ikke tall på hvor mange middager, selskaper, skogsturer og andre sammenkomster ateistene har ødelagt, krangla i stykker, skreket i hjel. «Er dere helt fjerne eller???» roper de. «Bevis det da! Hørt om folkevett eller?? Vi stikker fra denne festen…nei, vi blir! Vi blir her hele natta og snakker høyt og aggressivt om alt vi ikke tror på, men vet!» Hvis jeg skulle ønske meg en perfekt fest skulle røykerne få røyket inne og ateistene fått mene ute.

NRK PROGRAMMET «Folkeopplysningen» har gjort alt verre. Programmet for alle besserwissere, for de kloke, høyrøstede og opplyste. Nå ble det i hvert fall vanskelig å tro, for det var dust. Jeg var med på programmet selv. Besøkte en søt og synsk dame i Asker. Jeg hadde det skikkelig fint hos henne. Hun sa mye spennende til meg. Det kom ikke med i programmet. Kanskje like greit, da hadde vel verden gått i spinn for alle vitere der ute. Hadde jeg vært Gud, et lite spøkelse eller en liten ånd ville jeg også ha gjemt meg når «Folkeopplysningen» kom på besøk. Hvorfor skulle Gud like å være sirkusartist? Hvorfor skulle ånden like å bli trukket opp av en hatt som en liten kanin? Hvorfor skal vi egentlig ønske å gi besserwisserne bevis på det vi tror på? Det er jo hele konseptet. Noen har valgt å tro, andre har valgt å vite.

HVIS «Folkeopplysningen» mener det er viktig å få bevist at alt har en placebo-forklaring, får de ha mot til å gå inn i kirker og moskeer også. Det finnes ingen rom som rommer mer placebo, mystikk og rariteter enn de rommene der? Let’s start! «Gudrun» har vondt i benet. I dag skal presten be for henne. To dager senere kommer Gudrun tilbake. Halter hun? Halter hun ikke? Joda, hun halter!

Da kan vi vel bare oppsummere dette med at Gud ikke finnes! Vi sees neste uke i Grønland Moske, hvor vi skal teste om det hjelper å ligge med rompa i været mot Mekka eller om vi like godt kan stå på hue!»
Det finnes mange idiot-kristne og kjipe muslimer, selvhøytidelige buddhister, sære jøder, og irriteeeerende mormonere. Likevel synes jeg at tro er noe av det vakreste som finnes. Kanskje det minner meg om nysgjerrighet, som er mitt absolutte favorittord. «Vet du o mGud eller Allah finnes?» «Jeg vet ikke, men jer er utrolig nysgjerrig på dem!» Det lukter fred av sånt.

I MIN FAMILIE har vi en stor sorg. Min mormor, som var en finfin, vakker og snill dame, døde veldig tidlig av en sykdom som heter hjernesvinn. Hun bare forsvant, sakte, men sikkert. Til slutt lå hun på et gamlehjem som 52 åring i fosterstilling. Leddene lot seg ikke strekke ut. Vi var der hele tiden. Ingen kontakt, bare fjernhet. «I dødsøyeblikket», sa min mor, «strakk mormor hendene mot himmelen, blikket ble klart og hun sa: Nå kommer jeg til dere!» Dette er vår sannhet. Dette er min families trøst. Dette er vår tro. Jeg trenger ingen besserwissere til å forklare meg at det må ha vært oppspinn, fordi det hang en lampe i taket foran himmelen eller noe. Jeg trenger det ikke. Jeg vil fortsette å tro, fundere, være nysgjerrig og finne trøst. Vite kan jeg gjøre i grava."

Hadde lyst å dele denne for jeg syns den var så bra :-)