torsdag 19. april 2012

Obduksjonsrapporten

Idag ringte overlegen som hadde vært på vakt når Samuel døde. Hun hadde mottatt obduksjonsrapporten og lurte på om vi skulle ta det over telefon eller om vi ville komme inn, det var visstnok ikke noen overraskelser.
Jeg ba om å få den på telefon bare.

Hun sa at det var et trangt parti i blodårene hans som var en av årsakene til at hjertet ble så slitent og ikke orket mere når det fikk noen små utfordringer. I hans tilfelle ble de små utfordringene at han kastet opp og dermed hadde for lite mat i omløp og dernest at han gråt endel mot slutten som bare gjorde jobben tyngre for hjertet hans. Det var tøft å høre selv om det ikke var noen nyheter. Men jeg fikk likevel inntrykk av at det trange partiet i blodåren, som skulle utbedres på Rikshospitalet kun 11 dager etter at han døde, spilte en større rolle enn vi hadde trodd.

Jeg kjente jeg ble veldig lei meg av dette og at tankene igjen begynner å spinne: tenk hvis, tenk hvis.

- Tenk hvis han hadde fått den ballongkateriseringen av blodåren før jul...
- Tenk hvis jeg hadde kunnet amme og han da ikke hadde trengt å trøble med magen sin av erstatningen.
- Tenk hvis jeg ikke hadde dradd til sykehuset den kvelden men heller latt han sove litt og så prøvd med litt mat etterpå, da hadde han ikke grått og blitt stressa...føler at alt stresset som ble på sykehuset når de febrilsk prøvde å finne en blodåre de kunne stikke i..og ikke fant det og stakk og stakk og stakk...selvfølgelig gråt han da...og han ble redd av alt oppstyret og at jeg ikke fikk holdt han...og å gråte slik for et hjertebarn er jo ikke bra uansett...og når han allerede var svak så tenker jeg at det kan ha vært utslagsgivende.

Jeg blir helt dårlig av disse tankene..og hva hjelper det å tenke de? Vi får ikke Samuel tilbake uansett :-(

7 kommentarer:

  1. Stakkars fine deg.
    Dette er så ubeskrivelig trist.
    Håper du klarer å legge vekk alle "tenk hvis"-tankene. Bytt dem ut med TENK AT han var så heldig å ha en mamma som var så ubeskrivelig glad i han. TENK AT han har en mamma som ville gjort hva som helst for å få han tilbake. TENK AT han hadde en mamma som gjorde det enhver god mor ville gjøre om barnet var sykt, nemlig å ta det til sykehus.
    Og så synes jeg det er en stor trøst å vite at hele evigheten er deres. Dere kommer til å møtes igjen, og da skal dere aldri skilles mer. Nå løper lille Samuel rundt i himmelen og koser seg og er frisk, og er klar til å ta dere imot når den tiden er inne. Livet her på jorden er bare et lite pust i forhold til evigheten. Det er en stor trøst, synes jeg.
    Jeg gråter for lille Samuel og for deg.

    SvarSlett
  2. Det er forferdelig vondt. Men prøv å tenk at det var ikke noe du kunne gjort annerledes, og ikke tenk "tenk hvis". Jeg vet at de "tenk hvis" tankene ikke er gode å få bort, og kanskje de alltid vil ligge der. Jeg har dem enda, selv om historiene våre er så forskjellige. Men jeg tror alle vil tenke slik uansett hvem man mister. "Tenk hvis det var noe jeg kunne gjort annerledes". Du gjorde alt du kunne for Samuel, og han hadde, og fortsatt har verdens beste familie. Verdens beste mamma <3

    Blir så tom for ord egentlig. For det skulle ikke være slik at disse små må forlate oss. Våre barn skal overleve oss, ikke omvendt. Man leter og leter, men det er ingen ord som kan trøste, ingen ord som er gode nok, jeg vet det så altfor godt.

    Sender deg en god klem <3

    SvarSlett
  3. Tusen takk Anne og Guro for fine gode kommentarer, føler meg allerede litt bedre.

    Drømte om han i forgårs..at han var rundt 2 år og at han smilte og lo i drømmen, og hadde lyse krøller i håret. Kanskje det var han som ville si at han hadde det bra, håper det :-)

    SvarSlett
  4. Vet ikke hva jeg skal skrive, Sally. Det som allerede er sagt iver her er det jeg hadde tenkt å si. Tenker masse på dere ig er stadi innom for å se hvordan det går med dere.

    Hilsen Amanda

    SvarSlett
  5. For en nydelig drøm, Sally! Helt sikker på at det var en beskjed fra Samuel! <3
    Klem Kat

    SvarSlett
  6. Uff, så utrolig trist å lese! Har lagt til bloggen din på bloglovin flere ganger alt da du var gravid, men likevel så dukka det aldri opp oppdateringer, så trodde du hadde slutta å blogge. Var ikke dette jeg forventa å bli møtt med :( Sender mange varme tanker, og jeg vet at Samuel har det godt nå (selv om han utvilsomt hadde hatt det best med dere, frisk og rask <3). Klem <3

    SvarSlett
  7. Sitter å gråter for dere... er så ufattelig trist.......
    dere må være sterke... utrolig sterke!
    Samuel har det bra i himmelen <3 <3

    L

    SvarSlett