Om det "hjelper" å være gravid

Hei klumpen min.

Så nettopp i albumet ditt og jeg er så glad for at jeg lagde det albumet, når jeg ser i det husker jeg akkurat hvordan det var..hvordan du var. Det er så rart å si at jeg savner deg for på en måte så rakk du ikke være så lenge i livene våre at jeg var "vant" til å ha deg der og dermed savner deg...skjønner du? Og så føles det så fælt å si at jeg ikke savner deg for det gjør jeg jo men det er mer andre følelser som kommer. Sorg og smerte over alt som ikke ble først og fremst, sorg og smerte over at det endte som det gikk...å se på bildene hvor glade vi var i deg og vite at noen uker etter det bildet ble tatt så var du revet vekk fra oss. For jeg elsker deg jo- virkelig høyt- så høyt man kan elske sin lille baby...og så iløpet av få timer ble du revet bort. Det var sånn et sjokk for oss. Og jeg tenker så ofte på deg, at det var så urettferdig alt sammen...et liv på 8 uker...hva er poenget??? Skjønner bare ikke hvorfor barn dør?

Og når folk spør hvordan det går med oss nå, om det går bedre nå som jeg er gravid igjen...og jeg svarer jo at: "jo, det går bedre- det hjalp å bli gravid" men samtidig føler et stikk av at selv om jeg er glad for det så føles det som om du bli lenger bak i prioriteringene når jeg nå er gravid igjen. Ingen som tenker over at selv om jeg er gravid igjen så hjelper ikke det deg, du lille lillebroren i familien får vi ikke tilbake uansett hvor mange flere barn jeg får. Din personlighet, ditt utseende- det var deg Samuel...slik vi vil huske deg..vi ble jo ikke veldig godt kjent med deg men vi fikk med oss essensen av deg lille venn og det er jeg takknemlig for.

Så ja, jeg har det bedre nå, delvis pga at tiden har gått og delvis pga at jeg er gravid igjen men du vil alltid mangle og det vil alltid være vondt...selv om det ikke gjør like vondt hele tiden så er den smerten jeg kjenner i hjertet på plass med en gang jeg lar den få lov til å være der...det blir bare sjeldnere mellom hver gang jeg orker...jeg prøver skyve smerten fra meg- være lykkelig igjen...men det er ikke lett...men det har blitt litt og litt enklere, uten at det betyr at du ikke lenger er like høyt elsket som du var den dagen vi mistet deg. 

Mange ord...ikke alltid like lett å beskrive hva man føler med ord.

Elsker deg skatten min...du var og er min skjønne lille Samuel-gutt...og vi ses igjen.