lørdag 10. august 2013

Hei vennen

Er så lenge siden jeg har skrevet noe her nå men det er fordi jeg ikke har så mange flere nye tanker rundt det som har skjedd med deg. Ting forandrer seg ikke, du kommer aldri tilbake og selv om det er trist og vondt og urettferdig så vil det alltid være sånn.

Det betyr ikke at jeg ikke tenker på deg lengre, for det gjør jeg jo hver eneste dag og flere ganger om dagen. Fortsatt gråter jeg nesten hver eneste kveld i perioder...så kan det gå en uke og så er jeg tilbake igjen. Jeg er blitt litt mer "jevn strek" etter at du døde. Jeg blir ikke så overbegeistra lengre som jeg kunne bli før, det har vel omsider sunket inn at jeg aldri mer kan bli så glad som jeg ble før du døde, selv om jeg fortsatt blir glad for ting.

Det er jo ikke noe positivt det, så jeg føler at det virkelig ikke har kommet NOE godt ut av at du døde den dagen, og det er egentlig bra, jeg vil ikke at det skal komme noe godt ut av en så meningsløs og forferdelig ting. Man kan si at jeg er mer takknemlig for de barna jeg har men jeg er egentlig bare mer redd for de og hva som kan skje med de. Jeg setter stor pris på det når gode ting skjer meg men...nei, ikke mer enn før tror jeg. Jeg vet ikke.

Bitter? Nei, det føler jeg ikke. Men hjertet mitt er fortsatt knust over deg og aldri blir det helt igjen. Jeg tenker ofte på at jeg vil sende besteforeldrene mine en beskjed som de kan gi deg når de en dag drar videre men jeg har ikke tatt mot til meg å spørre.

Men jeg er ikke ulykkelig heller Samuel, jeg har det bra men som sagt- jevn strek. Gleder meg over de og det jeg har men det minner meg også på hva jeg ikke har; deg.

Og en annen ting...jeg tar jo fine bilder av Nellie (og Sakarias) nesten hver dag og hun utvikler seg og nå reiser hun seg allerede opp Samuel, men da er det så trist å vite at jeg aldri får flere nye bilder av deg. Men nå skal jeg ikke være så deprimerende...du er jo der ute et sted og en gang så vil jeg jo se deg igjen. Kan ikke annet enn å glede meg til den dagen selv om det er det samme som å glede seg til jeg skal dø. Men det gjør jeg, ikke for å være dramatisk eller noe men jeg tenker på det ofte, at alle deler av livet er spennende men den siste tiden der må være vilt spennende også fordi da er man så nærme svarene på ALT. Så jeg gleder meg virkelig til å dø, selv om jeg elsker å leve også :-) Og elsker deg!


Her driver Nellie og øver seg, ho er så søt :-)


Og her lå du på lekematta di, så fin :-) Dere er faktisk ganske like, eller Nellie skifter på å være likest deg og likest Sakarias hele tiden. Syns hun ligner mest på pappan og det gjorde du også. 

Og her er faktisk et nyoppdaget bilde av deg. Har syns fargene på det har vært så kjipe men så redigerte jeg litt og innså at du har et nydelig blikk på dette bildet. Så kanskje fikk jeg et "nytt" bilde av deg nå likevel :-)





2 kommentarer: