tirsdag 20. november 2012

Tiden går- du består

Og du er like liten og nusselig som alltid. I minnet mitt. Det er trist at du blir mer og mer et minne, et bilde, en video, et navn...jeg husker ikke like godt hvordan det var å se deg inn i øynene, å holde deg, å "prate" med deg. Like fullt stor del av familien vår og livet vårt men på en litt mer engle-aktig måte etterhvert som tiden går. Det er trist men det er sånn det er og det er vel sånn det må være, for å klare å komme seg videre må det være sånn.

Snart er lillesøster her, jeg kan aldri ta det for gitt at hun faktisk kommer til oss i live men jeg håper og tror det. Uansett så ønsker vi oss en aldri så liten sikkerhets-dings til jul- nemlig en pusteovervåker som kan fange opp en eventuell puste-stans.

                        

Angelsound kan leses mer om her http://tummytub.no/angelcare-da-335.aspx
og bestilles her http://tummytub.no/online_bestilling-da-276.aspx

Du hadde en mer avansert sak som var koblet til foten din hele natten gjennom, som målte pustefrekvens og oksygenmetning i blodet ditt...

Det hadde vært deilig å slippe å ha slikt utstyr men "tenk om", "hva hvis" blir for tunge å bære når det faktisk finnes utstyr som kan redde liv. Miljøskadet av engleforumet hvor mammaer har fortalt hvordan barna sine døde i krybbedød..og skadet av å miste deg- aldri mer om jeg kan takle å miste et barn- det må bare aldri mer skje.




tirsdag 6. november 2012

Artikkel av Linn Skåber om tro


I går kveld ble jeg slettet fra facebooken til en venninne av meg. Hun var kristen. Veldig kristen. Og kjendis. Dårlig kombo. Hun slettet meg og en
del andre, fordi hun hadde «problemer med å ha venner som ikke delte hennes tro». Vi kunne bli venn med henne på nytt sikkert da, hvis vi … trykket Like på kristen eller noe. Jeg vet ikke. Misforstå men ikke, jeg er generelt veldig glad i mennesker som tror. Tro vitner om at du er et undrende levende, menneske. Det er vanskelig å holde i tro. Du skal være ganske øm. Holder du den for løst stikker den av gårde og holder du for hardt stivner den til noe hardt som vet.

FOLK SOM VET kan være livsfarlige. De tror ikke et øyeblikk, bare vet og skifter aldri mening. Det er skummelt. Skikkelig skummelt. De roper i været og skriker og spytter. Snakker drit om andres tro. Dere vet selvfølgelig hvem jeg snakker om: «Ateistene!» Å herregud de er slitsommeeeeeeee. Faktisk hakket verre enn surkristne på Facebook.

Jeg har ikke tall på hvor mange middager, selskaper, skogsturer og andre sammenkomster ateistene har ødelagt, krangla i stykker, skreket i hjel. «Er dere helt fjerne eller???» roper de. «Bevis det da! Hørt om folkevett eller?? Vi stikker fra denne festen…nei, vi blir! Vi blir her hele natta og snakker høyt og aggressivt om alt vi ikke tror på, men vet!» Hvis jeg skulle ønske meg en perfekt fest skulle røykerne få røyket inne og ateistene fått mene ute.

NRK PROGRAMMET «Folkeopplysningen» har gjort alt verre. Programmet for alle besserwissere, for de kloke, høyrøstede og opplyste. Nå ble det i hvert fall vanskelig å tro, for det var dust. Jeg var med på programmet selv. Besøkte en søt og synsk dame i Asker. Jeg hadde det skikkelig fint hos henne. Hun sa mye spennende til meg. Det kom ikke med i programmet. Kanskje like greit, da hadde vel verden gått i spinn for alle vitere der ute. Hadde jeg vært Gud, et lite spøkelse eller en liten ånd ville jeg også ha gjemt meg når «Folkeopplysningen» kom på besøk. Hvorfor skulle Gud like å være sirkusartist? Hvorfor skulle ånden like å bli trukket opp av en hatt som en liten kanin? Hvorfor skal vi egentlig ønske å gi besserwisserne bevis på det vi tror på? Det er jo hele konseptet. Noen har valgt å tro, andre har valgt å vite.

HVIS «Folkeopplysningen» mener det er viktig å få bevist at alt har en placebo-forklaring, får de ha mot til å gå inn i kirker og moskeer også. Det finnes ingen rom som rommer mer placebo, mystikk og rariteter enn de rommene der? Let’s start! «Gudrun» har vondt i benet. I dag skal presten be for henne. To dager senere kommer Gudrun tilbake. Halter hun? Halter hun ikke? Joda, hun halter!

Da kan vi vel bare oppsummere dette med at Gud ikke finnes! Vi sees neste uke i Grønland Moske, hvor vi skal teste om det hjelper å ligge med rompa i været mot Mekka eller om vi like godt kan stå på hue!»
Det finnes mange idiot-kristne og kjipe muslimer, selvhøytidelige buddhister, sære jøder, og irriteeeerende mormonere. Likevel synes jeg at tro er noe av det vakreste som finnes. Kanskje det minner meg om nysgjerrighet, som er mitt absolutte favorittord. «Vet du o mGud eller Allah finnes?» «Jeg vet ikke, men jer er utrolig nysgjerrig på dem!» Det lukter fred av sånt.

I MIN FAMILIE har vi en stor sorg. Min mormor, som var en finfin, vakker og snill dame, døde veldig tidlig av en sykdom som heter hjernesvinn. Hun bare forsvant, sakte, men sikkert. Til slutt lå hun på et gamlehjem som 52 åring i fosterstilling. Leddene lot seg ikke strekke ut. Vi var der hele tiden. Ingen kontakt, bare fjernhet. «I dødsøyeblikket», sa min mor, «strakk mormor hendene mot himmelen, blikket ble klart og hun sa: Nå kommer jeg til dere!» Dette er vår sannhet. Dette er min families trøst. Dette er vår tro. Jeg trenger ingen besserwissere til å forklare meg at det må ha vært oppspinn, fordi det hang en lampe i taket foran himmelen eller noe. Jeg trenger det ikke. Jeg vil fortsette å tro, fundere, være nysgjerrig og finne trøst. Vite kan jeg gjøre i grava."
Hadde lyst å dele denne for jeg syns den var så bra :-) 

søndag 4. november 2012

Dagen din

(nydelig bukett fra Jenny og co som kom på døra...mange som tenker på deg idag vennen min)

Hei kjære lille søte Samuel-gutten min

Du skulle fylt 1 år idag (nå er vel kl passert midnatt men...) 4.november.

For akkurat ett år siden fødte jeg deg, en fin fødsel men tøft at de tok deg vekk fra meg før jeg fikk sett deg. Måtte vente noen timer med å se deg og da fikk jeg bare være hos deg noen minutter, så var det vakt-skifte og så fikk vi se deg igjen en times tid senere. Du var så fin, Samuel. Husker det så godt der du lå naken med kun bleie på og masse ledninger. Du så helt frisk ut, umulig å se at det feilte deg noe som helst. Og vi så at du var vår gutt, selv om jeg i ettertid ikke syns du ligna så mye på Sakarias så var det noe der som ligna, noe som sa at du var vår gutt før noen rakk fortelle meg det.

Idag er dagen din, du skulle vært 1 år idag og vi skulle feira med boller og ballonger. Kanskje stabba du deg rundt bordet og strakk deg etter alt du måtte rekke tak i. Istedenfor fikk du blomst til graven din, og så tente vi lys for deg. Og så gråt jeg for deg. Var fint å tenke på deg idag, selv om det alltid er veldig trist og urettferdig også. Verden er ikke det beste stedet å være Samuel så du har det nok best der du er nå, selv om  det ikke er sånn det skulle være. For det er virkelig meningsløst at barn dør...er det ikke????

Savner deg, kjenner at jeg holder følelsene på avstand veldig ofte..har lært meg det iløpet av disse 10 mnd med savn. Ser sjelden på videoene og bildene av deg for hver gang jeg gjør det så er jeg tilbake i sorgen igjen.

10 mnd har gått siden vi så deg i live...og tenk så mange flere mnd og år som må gå før vi igjen skal se deg, holde rundt deg og fortelle deg hvor mye vi har savnet deg og at vi fortsatt elsker deg. For det er innebygd i oss foreldre, kjærligheten til barna våre går ikke over med tiden.

Men da sier jeg godnatt lille venn og så håper jeg du har det fint og vet at vi har tenkt ekstra mye på deg idag- 4.november, allhelhelgens-dag, din dag gutten min.