Tenk at tiden bare står stille. Ikke for oss men i forhold til deg. Du blir aldri eldre for oss, du vil alltid være 8 uker gammel Samuel.
Dette skulle vært en spennende tid, kanskje var du allerede oppe å gikk langsmed bordkanter og vegger slik som Sakarias begynte med når han var bare 8 mnd. Eller kanskje ville du vært den mer bedagelige typen som trivdes godt der du satt :-) Jeg føler på meg at du hadde vært det siste...en rolig gutt. Men jeg aner jo ikke.
Vi snakket litt om hvordan vi skal markere 1-årsdagen din om en mnd. Det er litt vanskelig igrunn, for det er jo bare en trist dag. En dag som skulle vært fylt av ballonger og kake og besøk men heller blir en stille dag uten en baby stabbende eller krabbende rundt.
Tror vi bare tar en tur på grava di, kjøper noen blomster til deg og kikker litt i albumet ditt sammen med Sakarias. Kanskje jeg eller pappaen din lager en liten videosnutt eller noe hvis vi får det til. (Noen som har tips til hvordan og hvilke program man kan bruke til det?)
Hver gang broren din ser bilde av en baby på din alder så sier han: "Er det Samel?"
Vi savner deg skatten vår, tenk du skulle sikkert begynt i barnehagen på nyåret...og broren din ville vært så stolt over å bli leverte sammen med deg. Han så en liten gutt som var rundt 6 mnd satt i en bilstol i barnehagen her en dag og smilte og tullet med han når vi gikk forbi han- han tenkte nok på deg Samuel.
En dag rett etter vi hadde flytta til leiligheten vi bor i nå (midlertidig mens vi bygger hus) så fant Sakarias et bilde av deg i en skuff, det hadde ikke kommet lengre. "Nei det kan ikke ligge der mamma, Samel må være på rommet mitt" og så fikk han henge det opp på veggen sin over senga. Så skjønn.