Sommeren er her

Idag har jeg vært på graven din og plantet. Føltes bra å gjøre det litt finere hos deg selv om jeg personlig ikke føler noe sterkt for akkurat gravplassen- men det er klart det er spesielt å tenke på at noen meter under meg ligger kroppen din som var deg så lenge jeg kjente deg. Så jo, graven betyr noe men jeg er nærmest deg når jeg tenker på livets mysterier og på minnene mine av deg- ikke minst når jeg ser på bildene og filmene.

Men uansett, fint å se noen vakre blomster på gravstedet ditt. Så på blomstene- de fleste var sprunget ut i sin fineste prakt men noen få var bare små knopper- slik som deg. En liten blomsterknopp som aldri fikk blomstre eller oppleve sommeren på jorden.

Noen sier at når små barn blir revet bort så kommer de igjen i et søsken eller barnebarn...ikke vet jeg men det hadde vært fint hvis det var sånn.

Ellers er det varmt og deilig ute men jeg mangler fortsatt energi og lyst til å gjøre noe særlig. Og siden vi skal selge huset kjenner jeg lysten til å fikse i hus og hage heller ikke er tilstede. Men Sakarias koser seg og vi skal ha ut bassenget hans på terrassen idag så da blir det plasking og spruting :-)

Savner deg, sommeren er best lille venn..du som frøs så lett ville elsket sommeren.

Savnet blir bare større

Det er så feil så feil, tiden leger ikke....tvert imot. Jeg savner deg mer nå enn jeg gjorde for 2 mnd siden, det er helt forferdelig å se på bilder av deg og bare være dønn forelska i deg og ikke kunne holde deg...føles som hjertet mitt skal eksplodere...tenk at jeg ALDRI MER skal holde deg??? Ikke i dette livet ihvertfall..og det er det jeg snakker om nå, det hjelper liksom ikke så mye at jeg er overbevist om at jeg møter deg når jeg dør...jeg skal leve i, hvem vet 60-70 år til kanskje, 60-70 år å savne deg, å lengte etter deg å føle at en stor del av meg mangler.

Ja, det hjelper sikkert når jeg får en ny baby og når det etterhvert har gått noen år...men gaahhhh!!! Vil alltid se på bildene av deg og savne deg og ønske at ting var annerledes!!
Livet mitt er for alltid litt ødelagt..uansett hvor mye jeg har vil jeg alltid mangle en så viktig del at det ikke blir komplett...det er ikke til å holde ut!!!

Samuel 1/2 år idag

Enda en fredag, denne gangen den 4.mai og du skulle vært 6 mnd. Jeg husker Sakarias fikk de første fortennene sine når han var 6 mnd, da stakk de frem og han så med en gang mye eldre ut. Så begynte han å slepe og åle seg fremover på denne tida, iløpet av få dager med øvelse kom han seg dit han ville omtrent. Du hadde sikkert hengt litt etter pga alt du hadde vært gjennom, men kanskje ikke så langt unna likevel?
Umulig å vite nå.

Hatt en tung trykkende følelse i kroppen i hele dag. Som om jeg har lyst å grine men ikke orket begynne. Var en tur på grava di. Har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde vært der på ei stund så idag følte jeg at jeg bare "måtte", ikke av plikt men av følelsen av at jeg måtte opp dit. Hadde vært i byen litt før og kjøpt noen småting som jeg pynta litt med, ble fint. Så tenkte jeg på tiden vi hadde fått sammen, gråt noen tårer og savnet deg- trykket jeg hadde kjent hele dagen forsvant og når jeg gikk derfra var det med en bedre følelse i kroppen enn når jeg kom- fuglene kvitra og kirkegården var helt nydelig- og der du er er det enda nydeligere.

Samuel ca 7 uker

Sakarias ca 8-9 uker

Sakarias 6,5 mnd