Jeg kombinerte kontrollen på Rikshospitalet med studiehelg og dro derfor inn til Oslo allerede torsdag ettermiddag. Har bodd hos Bodil (lillesøs) som bodde like ved skolen jeg gikk på. Har begynt på soneterapistudiet :-) Det var veldig interessant og jeg lærte MASSE nyttig :-) Tenker at jeg garantert vil få bruk for det i forhold til Samuel også og motivasjonen er på topp.
Idag var det først time med jordmor og omvisning på fødeavdelingen før jeg skulle på ultralydkontroll.
Fikk snakke med ei veldig koselig jordmor og fortalte henne litt om den kjipe fødselopplevelsen jeg hadde sist gang og om hvordan jeg ønsket det skulle være denne gangen. Hun lovte meg at jeg skulle få både jordmor, eget rom og tilgang til bla epidural og badekar. Det var faktisk badekar på hvert rom :-) Disse tingene er jo de viktigste for meg siden jeg sist gang ikke fikk rom før de siste 2 timene og heller ikke verken jordmor, smertestillende eller badekar. Så bare det at hun kunne garantere disse 4 tingene.
Fikk se rommene og de var jo veldig fine og store.
Var visst sånn at jeg ikke kunne føde i vann men at jeg kunne sitte der endel i åpningsprosessen og det er jo da man virkelig trenger det.
Jeg spurte om det ble noen store forskjeller i hvordan de ville følge meg opp i forhold til denne hjertefeilen og det hun kunne si var at det kom til å bli fulgt tettere opp- hjerteslagene hans og sånn. I tillegg at de kom til å feste noen elektroder(?) på hodet hans når jeg skulle begynne å presse han ut for å følge med at ikke noe skjedde med hjertet. Men ellers ikke noe annerledes.
Fikk en veldig god følelse og håper og tror denne fødselen vil bli mye mye bedre enn den forrige.
Så var det ultralydkontroll med Oscar, og da ble det i tillegg med ei hyggelig jente som var journalist for bla Gravid og Foreldre&Barn+ en fotograf inn på kontrollen. Vi hadde avtalt på forhånd at de kunne være med å ta noen bilder og lage en reportasje om meg og lillegutt pga hjertefeilen hans.
Heldigvis var det fortsatt ingenting som tydet på noe hjertesvikt og denne gangen kunne det se ut som om denne DORV-diagnosen (som er en tilleggsdiagnose som handlet om at begge utløpene gikk fra det høyre hjertekammeret istedenfor et utløp fra hver ventrikkel som er vanlig) muligens ikke var noe likevel. Men som han sa var det vanskelig å fastslå noe før babyen er ute av magen. Jeg spurte om det i tilfelle det ikke var DORV, om det var positivt eller negativt og da svarte han at det ihvertfall ikke var negativt men muligens positivt. Veldig vage svar men jeg skjønner jo at de ikke vil si så mye når de ikke vet ordentlig.
Han målte videre hjerteklaff-lyden for å se om det var noe lekkasje mellom klaffene og det hørtes det ikke ut til å være- hørtes fint ut sa han. Bra :-)
Så målte han veksten og den var helt som den skulle. Lillegutt veier nå 2,3 kg og ligger som han skal på vekstkurven- nemlig litt under gjennomsnittet (estimert til ca 3 kg ved termin som er samme som storebror).
Fikk også noen fine 3D-bilder :-)
Her må det jo være foten som er oppe i panna..hehe :-)
Syns han ligna på pappaen :-) Og det husker jeg storebroren også gjorde på sine 3D-bilder selvom de ble mye dårligere enn disse. Hadde igrunn veldig flaks med disse bildene fordi vanligvis er det altfor seint å få gode 3D-bilder nå i uke 34 fordi de vanligvis ligger så trykt oppi diverse.
Så tok fotografen noen bilder og journalisten stilte Oscar noen spørsmål om diagnosen og litt om operasjoner og sånn fremover.
Fikk vite at jeg skal inn å bo på pasienthotellet fra tirsdag den 18.oktober som hele tiden har vært den datoen jeg selv har trodd det ble, akkurat 3 uker før termin. Blir en lang periode i Oslo siden jeg fra fredag den 14.okt tom mandag 17.okt skal på kurs igjen med soneterapien. Blir vel mest sannsynlig i Oslo fra den 14.okt til en gang i desember- og så muligens direkte til Ålesund for å feire jul. Så mitt kjære hjem blir jeg nok borte fra minst 2,5 mnd ser jeg for meg.
Etter ultralyden gikk vi ned for å ta noen bilder og et lite intervju- gikk veldig greit. Skal få lese gjennom teksten og se bildene og godkjenne før noe blir publisert og det vil sannsynligvis komme i bladet Gravid utpå våren, og så en fortsettelse etter Samuel er født vil muligens komme på høsten neste år i Foreldre&Barn.
Og så må jeg bare si at Pasientreiser er noe himla dritt!! Tror ikke jeg har hatt en eneste reise med de hvor ting faktisk har gått som det skulle. Bare vas med de og det går selvfølgelig alltid utover meg. F.eks hadde jeg fått beskjed fra Kristiansand-kontoret om at alt var ordnet og at jeg skulle få taxi fra der søstra mi bodde og til Riksen- men når jeg ringte for å oppgi adressen så var det ikke ordnet noen rekvisasjon og det måtte jeg ringe til Rikshospitalet og be de ordne. Ringte dit, de visste ikke hvordan man gjorde det og ba meg ringe til en annen avdeling der- ingen tok telefonen. Ringte til Pasientreiser igjen og ble satt over til Kristiansandkontoret som endelig ordnet opp. Brukte 3 kvarter og ringte 4 telefoner for å få det til..
Og så når jeg skulle bli henta på Riksen og kjørt til Gardermoen dukker ingen opp- jeg ringer- de er visstnok på vei, ingenting skjer, jeg ringer igjen.....og endelig dukker taxien opp 25 min forsinka!!! Han måtte kjøre i 140 til Gardermoen for at jeg i det hele tatt skulle rekke flyet mitt. Og det var denne gangen, det skjer ALLTID noe feil- hver gang.
Hva skal man gjøre da?
Men det gikk fint tross alt og nå er jeg endelig hjemme og det var kjempedeilig å se lillegutt igjen idag, har savna både han og sambo...men må jo nesten bare bli vant til å være vekke fra de...blir jo sånn i noen måneder fremover.
